Meny

Har du spørsmål knyttet til ditt besøk? Ring oss på tlf. 459 75 500, så hjelper vi deg!

Jobbe i Hias

Hias har mange fagområder og høyt kompetansenivå. Selskapet har en god blanding av yngre og mer erfarne medarbeidere; med både yrkesfaglig og høyere utdanning.

Læringplass i Hias?

Hias er godkjent lærebedrift i fagene automasjon, kjemiprosess og industrimekanikk. Hias er medlem av Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet (OKIO).

Trainee i Hias?

Hias er medlem av to traineeordninger; Trainee Innlandet og TraineeVANN. Hias har - og har hatt - traineer i ulike fag.

A successful marketing plan relies heavily on the pulling-power of advertising copy. Writing result-oriented ad copy is difficult, as it must appeal to, entice, and convince consumers to take action.

   

HjemOm HiasVann og avløpHamar vannbehandlingsanlegg
Hias vannbehandling

Hamar vannbehandlingsanlegg

I våre vannbehandlingsanlegg behandles råvannet fra Mjøsa før det pumpes ut på nettet og videre til forbrukerne.

Behandlingsprosessen ved Hamar vannbehandlingsanlegg består av to trinn:

 

Hamar vannbehandlingsanlegg ble bygd i 1954, og ble rustet opp for første gang i 1982. Hias overtok driften og ansvaret fra Hamar kommune i 1992. Det ble da lagt ny inntakslednig, og anlegget ble automatisert og rustet opp på nytt.

I 2004 ble anlegget utstyrt med aggregat for UV-stråling, slik at de 30 000 innbyggerne i Hamar, deler av Ringsaker og Løten som får vann fra dette anlegget, skulle være sikret god hygienisk kvalitet.

Enheter ved anlegget:

  • Inntak fra Mjøsa.
  • Råvannspumpestasjon.
  • Behandlingsanlegg.
  • Rentvannspumpestasjon.
  • Hovedvannledning.
  • Høydebasseng.

Se tekniske opplysninger om Hamar vannbehandlingsanlegg her.

Hardhet på Mjøsvannet

En kan trygt si at drikkevannet som kommer fra Mjøsa er bløtt. I hvertfall når en snakker om hardhet.

Når det er mye kalsium og magnesium i vannet, sier vi at det er hardt. Såpe skummer dårlig i slik vann, og det kan bli kalkavleiringer i maskiner og utstyr som vannet går gjennom.

For at oppvaskmaskiner skal vaske best mulig, bør en justere dosering av såpe etter hardheten på vannet. Hardt vann trenger mer såpe enn bløtt vann.
På Hedmarken har vi mye kalkgrunn. De som bruker grunnvann har derfor ofte hardt vann.Vannet fra Mjøsa, derimot, er bløtt.

 

Hardhetsgrad på vannet fra Hias:

  • Hias VBA Sandvika: 3 ºdH
  • Hias VBA Vestbygda: 1 ºdH

Slik kan du spare vann

I gjennomsnitt bruker vi nærmere 200 liter vann pr. person pr. døgn. Du kan spare både vann og penger på blant annet å dusje raskt, fylle opp oppvask- og vaskemaskiner og sørge for at kraner, ventiler og rør er tette.

 

Slik kan du bidra til å bruke mindre vann:

  • Steng krana når du pusser tenner, og spar ca. 20 liter vann hver dag.
  • Ta kjappe dusjer. Velg dusj i stedet for karbad. Et badekar rommer flere hundre liter vann.
  • Bruk sparedusj. Med sparedusj halveres vannforbruket, men du blir likevel ren. En familie som gjennomsnittlig dusjer 20 ganger i uka kan spare en tusenlapp i året på å bytte til sparedusj.
  • Reparér dryppende kraner og rennende toaletter, og du kan halvere husstandens vannforbruk. Susing/renning fra toalett kan tyde på lekkasje. Mye kondens på vannrør i kjeller kan betyr for eksempel rennende toalett.
  • Fyll opp vaskemaskin og oppvaskmaskin før de startes. Sjekk om måleren står helt stille når det ikke brukes vann i huset.

På landsbasis går rundt 1/3 av vannet tapt som lekkasjevann fra ledningsnettet. Det er ikke uvanlig at det oppstår lekkasje eller brudd på de private stikkledningene. Om vanntrykket i boligen din blir redusert, eller du hører susing i rørene når det ikke brukes vann i huset, kan dette være indikasjoner på lekkasje på den utvendige stikkledningen. Kontakt kommunen eller et privat firma som kan gjennomføre lekkasjesøk.

 

Du kan lese mer om vannsparing på vannkunnskap.no.